Helse

Helsebegrepet blir ofte knyttet til noe positivt, slik som trivsel, humør, overskudd og energi. På tross av fysiske skader og sykdommer så vil mange si at de har en god helse. Dette tyder på at folk flest har et holistisk syn på hva god helse er. Mennesker er ulike og folk definerer også helse ulikt på grunn av ulike livssituasjoner. Altså defineres ”det gode liv” ulikt; man kan godt ha noen plager og likevel ha god livskvalitet – dette i motsetning til WHO´s definisjon som beskriver helse som ”En tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller fysisk svekkelse”. Folk later til å knytte opplevelsen av god helse til helheten (sosialt, familien, arbeidsplassen osv.).

Barn har også ulike forestillinger om helse og sunnhet. Mange lærer og sier derfor også selv at å spise snø for eksempel betyr at man vil få mark i magen, noe som ikke er bra. Barn er også flinke med håndvask fordi de er opplyst om smitte av bakterier. Å bli syk som følge av å fryse ute, er også en forestilling barn har. Utrolig nok er det få forskjeller mellom helsebarnehagene og de ordinære barnehagene, og jevnt sett er det lite tilførelse av kunnskap om helse i barnehagen. Barn lærer om helse først og fremst fra hjemmet, tv og bøker – barnehagen kommer i siste rekke. Kanskje handler dette om at personalet rett og slett har for lite kunnskap om helse? Både personalet og foresatte knytter god helse hos barn til lek og sosialt samspill, fysisk aktivitet og sunn mat (foresatte fokusere i større grad på sunn mat i matpakken enn barnehageansatte).

Når det gjelder fysisk aktivitet i barnehagen gjelder noen kriterier for at barn skal kunne oppnå en helseeffekt. I den fysiske aktiviteten må det være tilstrekkelig høy intensitet, og barna bør rekke å bli andpustne, og også kanskje slitne og svette. Denne formen for fysisk aktivitet hvor tempoet er moderat til høyt, bør barnet være i 60 minutter per dag. Men, det er viktig å få frem at det er en sammenheng mellom motorikk og aktivitetens intensitet og type. Barn må ha tilegnet seg en viss motorisk kompetanse for å kunne komme opp i moderat eller høy intensitet i puls i lek og aktivitet.

Bilde hentet fra Google 

Ergonomi er en annen side ved helse. Når vi snakker om ergonomi i barnehagen handler det om å tilrettelegge arbeidsmiljøet og velge teknikker og metoder som gjør at du som voksen unngår skade på kroppen. Muskel- og skjelettplager er i mange tilfeller årsaken til sykefravær blant personalet i barnehagen. Spesielt i situasjoner som å bære barnet, legge det i vogn eller seng, stellesituasjoner, påkledning og måltidsituasjoner er det snakk om uheldige stillinger som belaster kroppen negativt og som over tid kan føre til alvorlige skader. Å lære barna å bli mer selvhjulpne er en løsning på ”problemet” som bør få større fokus i barnehager i dag. Barns selvhjulpenhet og de voksnes ergonomi er to sider av samme sak – det gjelder å ta seg tid til å la barna få gjøre og klare selv. Dette kan både styrke barnas utvikling og de voksnes helse. Tillært hjelpeløshet er et begrep vi ikke vil høre om i dag. Barn lærer å bli hjelpeløse dersom voksne hele tiden hjelper barna og løser oppgavene for dem. Barna lærer da at de ikke kan selv, og slutter da etterhvert å prøve selv. Som voksne og pedagoger i barnehagen må vi for barna være gode veiledere som motiverer barna og støtter dem når de forsøker å løse oppgaver, heller enn å bli styrt av dårlig tid og gjøre alt for barna. Men dette er selvfølgelig snakk om en holdningsendring hos de ansatte i barnehagen, noe man må jobbe med jevnlig for å få ønskelig resultat hvor barna er selvhjulpne.

Lyd

Lyd kommer fra noe som blir satt i bevegelse. Lyden trenger noe å bevege seg i, og trenger tid på å bevege seg. For å kunne gjøre erfaringer med lyd må man kunne lytte. Når vi lytter til ulike lyder og tilegner oss flere og flere erfaringer og sanseopplevelser så vil vi kunne skille på en lyd som er sterk og en lyd som er svak; ørene registrerer lydtrykknivået (lyden måles i desibel). Vi vil også lære å høre forskjell på høye og lave toner. Å la barna i barnehagen oppleve og gjøre seg erfaringer med lyd sammen, vil kunne styrke fellesskapsfølelsen og tilhørigheten til barnehagen, noe som er et godt utgangspunkt for å stimulere og styrke språket. Enklere sagt er det en sammenheng mellom naturfag og språk (ord og begreper); barn må få erfare for å kunne utvikle begrepsapparatet sitt. For eksempel vil ikke et barn vite hva ”knitring” er, før det har fått erfart knitring fra et bål og en godtepose (ulike typer knitring). Det som er så spennende med lyd er at vi kan lage det av nesten alt og nesten hvor som helst. En god pedagog i barnehagen vil kunne tilrettelegge for mange ulike lydutforskende aktiviteter. Eksempler på noen spennende lydaktiviteter:

  o   Kleshenger og snor mot øret (kleshenger, skje, ause osv. som henger på en tråd)

  o   Håndflateorgel (rør i ulike lengder som lager lyd når det slås mot håndflaten)

  o   Pappkrustelefon (to pappkrus i hver sin ende – en stram tråd mellom krusene)

  o   Lydlotto (plastglass med ulikt innhold, eks. korn – finne to like)

  o   Sugerørfløyte (et sugerør klippes som en spiss i enden)

  o   Besøk Forskerfrø for flere aktiviteter med lyd 

Kan man lage lyd i verdensrommet?

Bilde hentet fra Google

Motorikk - observasjon og testing

Det stilles ulike krav til motoriske ferdigheter hos barn og voksen i dagliglivet. Hos barn og unge stilles det krav om ferdigheter knyttet til lek (både sosialt og individuelt). Hos voksne stilles det krav til praktiske ferdigheter i dagliglivet. Felles for både barn og voksen er at det i dag er et enormt press på å prestere og ha god motorikk; å ha gode motoriske ferdigheter gjør at en kan delta på mange ulike aktiviteter og områder i livet, noe som igjen gir en slags status. Denne statusen er kanskje mest synlig blant de voksne, men mange foreldre etterstreber denne statusen for sine barn. En slik status kan for eksempel oppnås ved at barnet scorer ”bra” på motoriske tester. I stedet for å fokusere på gode motoriske ferdigheter og nivå (steder hvor barnet måles på en skala og gir et forenklet bilde av barnet) bør man flytte fokuset til at barnet skal få oppleve gode motoriske opplevelser, noe vi som voksne i barnehagen kan tilrettelegge for gjennom observasjoner av barnet. Viktig blir det også at barnet selv får velge utfordringer.

Å observere barn i bevegelse bør foregå på to nivåer; observasjoner av hele barnegruppen hvor en kan se på samspill mellom barna og dynamikken, og observasjoner av enkeltbarn – her må man se nøye på barnets forutsetninger for bevegelse, kompetanse og utfordringer barnet kan mestre. Vi kan hjelpe enkeltbarn i lek og ”øve” opp enkeltbarnet i gruppen, altså bør vi hjelpe og støtte barnet mot en bedre motorikk ved å bruke barnegruppen.

Bilde hentet fra Google

Hva angår testing av motorikk skal man alltid stille seg kritisk til hva formålet med testingen er, hva det skal brukes til. Er det nødvendig å teste barnet? Ja, i noen tilfeller er det nødvendig for å kunne avdekke og deretter bedre barnets motorikk på noen områder. Men man skal også være forsiktig med å sette merkelapper på barn etter hvilke resultater og score de får på de motoriske testene. Fallgruven med observasjon og testing av motorikk vil alltid være at det er vanskelig å få et helhetlig bilde av barnet.

Luft

Luft blir ofte forstått som oksygen (O₂). Når man undersøker lufta rundt oss nærmere, vil vi oppdage at lufta kun består av 21% oksygen. Resten av lufta består av 78% nitrogen (N₂), 1% Argon (Ar), ca. 0.0385% karbondioksid (CO₂) og vanndamp. Bernoulli, en naturviter fra 1700-tallet kom med teorien om at trykket i en strøm av enten en væske eller gass varierer som følge av hastigheten til væsken eller gassen, og en økning i hastigheten gir dermed en reduksjon i trykket. En enkel læresetning av Bernoulli:

The faster the fluid flows the lower the pressure goes.

Dette kan være vanskelig å forstå, men kan enkelt illustreres ved for eksempel å forsøke å blåse to ark fra hverandre – man vil erfare at det ikke er mulig å blåse arkene fra hverandre på grunn av trykket utenfra (lufta ”på utsiden” av arkene).

En vanlig misoppfatning om luft er at den ikke veier noe; lufta er vektløs. Når vi ser hvilke stoffer lufta består av, vil vi forstå at lufta er en gass. I barnehagen kan vi ikke presentere dette som teori, vi må vise og praktisere teorien for å lære barna om lufta og hva den er. For eksempel kan vi vise dette ved hjelp av en ballong; jo mer luft som blåses inn, jo flere partikler blir det, og desto tyngre blir den. Slik kan vi se at luft veier noe. Luft er ofte et tema som blir oversett fordi den er så selvfølgelig at vi glemmer den. Vi ser lufta primært som en forutsetning for at vi mennesker skal kunne leve – puste. Dette bør være en grunn til at vi skal arbeide med luft som tema i barnehagen.

Bilde hentet fra Google

Barn og astronomi

Definisjon/SNL Astronomi, vitenskapen om himmellegemene og verdensrommet.

Barn har ofte forestillinger om at jorda er rund, men flat, og at jorda dermed er todelt; den har en over- og en underside. Dette er noe man husker fra sin egen barndom og det er dermed ikke en så rar og merkelig tanke. Barns syn på verden rundt seg vil endre i takt med at barnet vokser og gjør seg flere erfaringer, men en forutsetning for dette er at det i barnehagen finnes kompetente voksne som kan lære barna hvordan verden ser ut og fungerer. Hva angår astronomi er det noen ting barn bør få lære seg i barnehagen. For eksempel bør barn få lære at jorda er rund som en kule, noe som enkelt kan la seg gjøre ved å ha en globus tilgjengelig og synlig. Man kan også lage sine egne mini-jordkloder av isoporkuler (”isoporhoder”) ved å male de, noe som også er en ide når barna skal lære seg planetene i solsystemet vårt. Samtidig som barna lærer at jorda er rund bør de også lære at vi lever på overflaten av jordkloden og eventuelt at det er en kjerne i midten av jordkloden vår. Andre ting barn bør få lære seg er at jorda er en planet i verdensrommet, at sola er større enn jorda og at den er en forutsetning for alt livet på jorda, at månen får lys fra sola og at vi har natt og dag fordi jorda roterer rundt seg selv. Jorden og solas forhold til hverandre kan illustreres gjennom rollespill; de voksne kan først ha rollespill med barna som publikum, så kan barna selv få ta del i rollespillet etterpå. Dersom man gjør astronomi til et tema i barnehagen bør man i tillegg til jordkloden, sola, månen og planetene snakke om stjerner og stjernebilder.

Å lære noen enkle stjernebilder kan være utrolig spennende for barn. Stjernebilder som Karlsvogna, Kassiopeia og Orions belte er eksempler på stjernebilder man kan gjøre aktuell i barnehagen. Så blir spørsmålet hvordan man skal lære barn dette når man ikke kan se stjernene før det er mørkt ute. Dersom man vil gjøre det enkelt kan man sammen med barna lage en stjernekikkert ved å bruke en dorull og sølvfolie som man stikker ut stjernebildet man ønsker, med en nål. En annen mulighet er å lage et telt og sette en lommelykt inni stjernekikkerten som kan lyse opp stjernebildet inni teltet. På denne måten får barna erfare stjernehimmelen med hele seg.

Karlsvogna.