Lyd kommer
fra noe som blir satt i bevegelse. Lyden trenger noe å bevege seg i, og trenger
tid på å bevege seg. For å kunne gjøre erfaringer med lyd må man kunne lytte.
Når vi lytter til ulike lyder og tilegner oss flere og flere erfaringer og
sanseopplevelser så vil vi kunne skille på en lyd som er sterk og en lyd som er
svak; ørene registrerer lydtrykknivået (lyden måles i desibel). Vi vil også
lære å høre forskjell på høye og lave toner. Å la barna i barnehagen oppleve og
gjøre seg erfaringer med lyd sammen, vil kunne styrke fellesskapsfølelsen og
tilhørigheten til barnehagen, noe som er et godt utgangspunkt for å stimulere
og styrke språket. Enklere sagt er det en sammenheng mellom naturfag og språk
(ord og begreper); barn må få erfare for å kunne utvikle begrepsapparatet sitt.
For eksempel vil ikke et barn vite hva ”knitring” er, før det har fått erfart
knitring fra et bål og en godtepose (ulike typer knitring). Det som er så
spennende med lyd er at vi kan lage det av nesten alt og nesten hvor som helst.
En god pedagog i barnehagen vil kunne tilrettelegge for mange ulike lydutforskende
aktiviteter. Eksempler på noen spennende lydaktiviteter:
o Kleshenger og snor mot øret (kleshenger, skje, ause osv. som
henger på en tråd)
o Håndflateorgel (rør i ulike lengder som lager lyd når det slås mot
håndflaten)
o Pappkrustelefon (to pappkrus i hver sin ende – en stram tråd
mellom krusene)
o Lydlotto (plastglass med ulikt innhold, eks. korn – finne to like)
o Sugerørfløyte (et sugerør klippes som en spiss i enden)
Kan man lage
lyd i verdensrommet?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar