Helse

Helsebegrepet blir ofte knyttet til noe positivt, slik som trivsel, humør, overskudd og energi. På tross av fysiske skader og sykdommer så vil mange si at de har en god helse. Dette tyder på at folk flest har et holistisk syn på hva god helse er. Mennesker er ulike og folk definerer også helse ulikt på grunn av ulike livssituasjoner. Altså defineres ”det gode liv” ulikt; man kan godt ha noen plager og likevel ha god livskvalitet – dette i motsetning til WHO´s definisjon som beskriver helse som ”En tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller fysisk svekkelse”. Folk later til å knytte opplevelsen av god helse til helheten (sosialt, familien, arbeidsplassen osv.).

Barn har også ulike forestillinger om helse og sunnhet. Mange lærer og sier derfor også selv at å spise snø for eksempel betyr at man vil få mark i magen, noe som ikke er bra. Barn er også flinke med håndvask fordi de er opplyst om smitte av bakterier. Å bli syk som følge av å fryse ute, er også en forestilling barn har. Utrolig nok er det få forskjeller mellom helsebarnehagene og de ordinære barnehagene, og jevnt sett er det lite tilførelse av kunnskap om helse i barnehagen. Barn lærer om helse først og fremst fra hjemmet, tv og bøker – barnehagen kommer i siste rekke. Kanskje handler dette om at personalet rett og slett har for lite kunnskap om helse? Både personalet og foresatte knytter god helse hos barn til lek og sosialt samspill, fysisk aktivitet og sunn mat (foresatte fokusere i større grad på sunn mat i matpakken enn barnehageansatte).

Når det gjelder fysisk aktivitet i barnehagen gjelder noen kriterier for at barn skal kunne oppnå en helseeffekt. I den fysiske aktiviteten må det være tilstrekkelig høy intensitet, og barna bør rekke å bli andpustne, og også kanskje slitne og svette. Denne formen for fysisk aktivitet hvor tempoet er moderat til høyt, bør barnet være i 60 minutter per dag. Men, det er viktig å få frem at det er en sammenheng mellom motorikk og aktivitetens intensitet og type. Barn må ha tilegnet seg en viss motorisk kompetanse for å kunne komme opp i moderat eller høy intensitet i puls i lek og aktivitet.

Bilde hentet fra Google 

Ergonomi er en annen side ved helse. Når vi snakker om ergonomi i barnehagen handler det om å tilrettelegge arbeidsmiljøet og velge teknikker og metoder som gjør at du som voksen unngår skade på kroppen. Muskel- og skjelettplager er i mange tilfeller årsaken til sykefravær blant personalet i barnehagen. Spesielt i situasjoner som å bære barnet, legge det i vogn eller seng, stellesituasjoner, påkledning og måltidsituasjoner er det snakk om uheldige stillinger som belaster kroppen negativt og som over tid kan føre til alvorlige skader. Å lære barna å bli mer selvhjulpne er en løsning på ”problemet” som bør få større fokus i barnehager i dag. Barns selvhjulpenhet og de voksnes ergonomi er to sider av samme sak – det gjelder å ta seg tid til å la barna få gjøre og klare selv. Dette kan både styrke barnas utvikling og de voksnes helse. Tillært hjelpeløshet er et begrep vi ikke vil høre om i dag. Barn lærer å bli hjelpeløse dersom voksne hele tiden hjelper barna og løser oppgavene for dem. Barna lærer da at de ikke kan selv, og slutter da etterhvert å prøve selv. Som voksne og pedagoger i barnehagen må vi for barna være gode veiledere som motiverer barna og støtter dem når de forsøker å løse oppgaver, heller enn å bli styrt av dårlig tid og gjøre alt for barna. Men dette er selvfølgelig snakk om en holdningsendring hos de ansatte i barnehagen, noe man må jobbe med jevnlig for å få ønskelig resultat hvor barna er selvhjulpne.