Det stilles
ulike krav til motoriske ferdigheter hos barn og voksen i dagliglivet. Hos barn
og unge stilles det krav om ferdigheter knyttet til lek (både sosialt og
individuelt). Hos voksne stilles det krav til praktiske ferdigheter i
dagliglivet. Felles for både barn og voksen er at det i dag er et enormt press
på å prestere og ha god motorikk; å ha gode motoriske ferdigheter gjør at en
kan delta på mange ulike aktiviteter og områder i livet, noe som igjen gir en
slags status. Denne statusen er kanskje mest synlig blant de voksne, men mange
foreldre etterstreber denne statusen for sine barn. En slik status kan for
eksempel oppnås ved at barnet scorer ”bra” på motoriske tester. I stedet for å
fokusere på gode motoriske ferdigheter og nivå (steder hvor barnet måles på en
skala og gir et forenklet bilde av barnet) bør man flytte fokuset til at barnet
skal få oppleve gode motoriske opplevelser, noe vi som voksne i barnehagen kan
tilrettelegge for gjennom observasjoner av barnet. Viktig blir det også at
barnet selv får velge utfordringer.
Å observere
barn i bevegelse bør foregå på to nivåer; observasjoner av hele barnegruppen
hvor en kan se på samspill mellom barna og dynamikken, og observasjoner av
enkeltbarn – her må man se nøye på barnets forutsetninger for bevegelse,
kompetanse og utfordringer barnet kan mestre. Vi kan hjelpe enkeltbarn i lek og
”øve” opp enkeltbarnet i gruppen, altså bør vi hjelpe og støtte barnet mot en
bedre motorikk ved å bruke barnegruppen.
Hva angår
testing av motorikk skal man alltid stille seg kritisk til hva formålet med
testingen er, hva det skal brukes til. Er det nødvendig å teste barnet? Ja, i
noen tilfeller er det nødvendig for å kunne avdekke og deretter bedre barnets
motorikk på noen områder. Men man
skal også være forsiktig med å sette merkelapper på barn etter hvilke
resultater og score de får på de motoriske testene. Fallgruven med observasjon
og testing av motorikk vil alltid være at det er vanskelig å få et helhetlig
bilde av barnet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar