Syn på barn
og læring vil legge grunnlaget for hvordan du som pedagog tilrettelegger det
pedagogiske miljøet rundt barna. Det er derfor viktig å reflektere over dette.
Mitt syn på
barn: barn er likeverdige subjekter, de er kroppslige subjekter som uttrykker
seg mye og blir kjent med verden gjennom kroppen, barn ER her og nå (human
beings), de er utforskende og nysgjerrige vesener fra fødselen av.
Mitt syn på
læring: viktig med et oppgaveorientert læringsmiljø (barna bør selv prøve og
feile på egenhånd før de får veiledning og hjelp), lek og læring det samme –
uten lek ingen læring, medlærende voksne som undrer sammen med barna,
utforskning gjennom lek.
Men hvorfor
sirkuspedagogikk?
- Sosialt fellesskap
- Felles utgangspunkt for lek
- Humor – det er gøy både for voksne og barn
- Lett å oppnå flyt
- Utfordringer og mestringsopplevelser (både på et indre og et ytre plan)
- Noe for alle – alle kan delta uansett kjønn, funksjonshemninger og kulturell bakgrunn
- Mange fag og temaer kan trekkes inn (estetiske fag, språk og matematikk, fysikk, fysisk fostring, naturfag, helse, sosial kompetanse, barns medvirkning, samarbeid og selvfølgelig pedagogikk – som er en forutsetning for alt arbeid).
I sirkus
bruker vi kroppen, og fokus for barnefestivalen vi arrangerte var kroppslig
bevegelse – kroppen i lek og læring. Men hva er kropp? En kropp består av mange
ulike deler (armer, bein, hjerte osv.), men kroppen er også mer enn det du kan
se og måle – kroppen er også det du gjør, tenker og føler og er noe relasjonelt
og kontekstuelt. Det er viktig å ha et holistisk (helhetlig) kroppssyn, altså
at du ser kropp og sjel – tanker og handling – som en helhet. Dette synet
springer ut av Maurice Merleau-Pontys teori om at barn er sin kropp.
Barnefestivalen
og sirkuset vi arrangerte var virkelig en opplevelse. Vi fant alle sammen noe å
bidra med på sirkuset, og noen ble også bedre kjent da de fant at de var
opptatt av det samme og ville gjøre det samme på sirkuset. Vi hadde et 3o
minutters langt show for en barnegruppe på ca. 40 barn og de så ut til å
storkose seg med sirkusforestillingen. Noe som ble tatt opp til diskusjon senere
var forskjellen på de voksne i de to barnehagene som var sammen med oss; de
voksne i den ene barnehagen viste lite entusiasme og hadde generelt sett en
dårlig holdning til hele opplegget da de nesten ikke klappet og stort sett så
ned i mobiltelefonene sine – noe som påvirket barna. De voksne i den andre barnehagen
var stikk motsatt; barnegruppen fra denne barnehagen så ut til å bli påvirket
positivt av at de voksne der var så engasjerte – barna ble nemlig også
engasjerte! Slik fikk vi da sett hvor mye våre holdninger påvirker barna.
Sirkusaktivitetene vi hadde sammen med barna etter forestillingen var også
veldig gøy – voksne som barn lekte, hoppet og rokket til vi gikk tom for tid.
Fysikkdelen helt i slutten av dagen hvor vi gjorde fysikkforsøk og fysikktriks
med barna var også veldig givende – vi så at det handlet mer om å være der og
leke og utforske sammen med barna heller enn
hva det var vi gjorde. Alt i alt en fin opplevelse som står som inspirasjon
for senere sirkusarbeid i barnehagen.