Geologi - didaktikk

Definisjon/SNL Geologi, læren om jordens oppbygning og historie. 

Didaktikk handler om mye, og man kan knytte mange begreper til didaktikken, blant annet: planlegging, tilrettelegging, undervisning, medvirkning, stimulering, prosesser, produkt, barnas forutsetninger, mål, medundring, voksenrollen og barnehagelæreren. Undervisningsrettet og produktopptatthet hører i større grad til skolen enn barnehagen, men det er spennende å ta opp og reflektere over at tittelen vi får er barnehagelærer.

Noen ord/navn/begreper knyttet til geologi: Dypbergart, magmatisk (vulkansk), sandstein, grunnfjell, rombeporfyr, gneis, granitt, kalkstein, omdannet bergart, lagdelt bergart, sedimentær (avsetningsbergart), metamorf (stripete), konglomerat (stein med andre runde steiner inni), stratigrafi.

Vi skiller mellom tre hovedtyper av bergarter, etter hvordan de er dannet: magmatiske bergarter (eruptive bergarter - magmatisk), sedimentære bergarter (avsetningsbergart eller lagbergart) og metamorfe bergarter (omdannede bergarter).

Noen eksempler på steiner:

Granitt er en magmatisk dypbergart (vi ser dette fordi den er kornete/prikkete) Bilde hentet fra Google 

Gneis er en omdannet magmatisk bergart (granitt) og en sedimentær bergart. Bilde hentet fra Google 

Sandstein er en sedimentær bergart (avsetningsbergart). Bilde hentet fra Google 

Kalkstein er en sedimentær og lagdelt bergart (stein som er lag på lag). Slike lag på lag steiner er ofte vanskelige å se på nært hold fordi steinen bare er en liten del av helheten, men på avstand ser man lagene. Bilde hentet fra Google 

Det kan være moro å sammen med barna undre seg over ulike steiner man finner ute i naturen. Barna lurer kanskje på hvordan steinene har blitt til – og kanskje hva en stein egentlig er. Men det er kanskje ikke nødvendig å gi svaret med en gang, er det? Kanskje kan man undre seg over om steinen man finner har falt ned fra himmelen, eller om steinen en gang har vært mange små sandkorn, eller kanskje til og med vært en del av et stort fjell. Som barnehagelærer må man se hvilket barn man er i kontakt med og vurdere om man skal gi fasiten med en gang eller om man kan tilrettelegge spontant for undring og refleksjon.

I barnehagen må vi begrunne naturfagdidaktikken. Blant annet er begrunnelsene: å bli glad i naturen, å få erfaringer og opplevelser med ulike fenomener og organismer, å få en begynnende forståelse av naturfaglige begreper og for bærekraftig utvikling, og få en skoleforberedende språkstøtte. Begrunnelsene skifter stadig vekk selv om praksisen (aktivitetene) består. Omsorg, lek, læring, medvirkning og skoleforberedelse i barnehagen står (selv om sistnevnte er i søkelyset). Didaktikk i barnehagen krever at barnehagelæreren har en aktiv rolle i barnas læreprosesser og at handlingene er målrettet. Det krever også systematisk støtte og at barnehagelæreren både skaper og utnytter situasjoner som oppstår. Noe av det viktigste med naturfagdidaktikk er at man setter opp mål i her-og-nå situasjoner. Barns oppmerksomhetsfaser går fra å oppleve til å undersøke videre og siden reflektere over funnet. Det finnes også en del didaktiske metoder man kan bruke for å tilrettelegge for undring og læring, blant annet:

• Nysgjerrigpermetoden 
• Skoggruppemetoden
• Miljøtrappa

Diskursen i barnehagen i dag hva angår naturfagdidaktikk er at profesjonsspråket (fagspråket innenfor naturfag) brukes ikke like ofte av barnehagelærere, mye fordi det krever at barnehagelæreren må lære fagspråket (ord, termer, begreper) videre til både andre ansatte og barn. Som kommende barnehagelærere er det viktig at vi er bevisst denne utfordringen i praksis og gjennom refleksjon både alene og i personalgruppen tar opp denne problemstillingen. En annen problemstilling eller påstand til diskusjon:

Hvis barna lærer å bli glad i naturen, vil de bli opptatt av bærekraftig utvikling.

Ja, på den ene siden vil barn som lærer å bli glad i naturen ha et bedre grunnlag for å bli opptatt av bærekraftig utvikling fordi å være glad i naturen innebærer å ha respekt for den – og slik kan det påvirke utviklingen positivt. 

MEN nei - på den andre siden vil ikke barn uten videre bli opptatt av bærekraftig utvikling fordi det handler om hvordan de voksne tilrettelegger det pedagogiske miljøet for barna og deres læremuligheter. Dette handler også i stor grad om de voksnes holdninger og de voksne som forbilder; en barnehagelærer som ikke viser at han/hun bryr seg om naturen og for eksempel det å rydde opp søppel etter seg, vil ikke være til noe positiv inspirasjon for barna.