Helse og
pedagogikk har en sammenheng i barnehagen, både i forhold til tilrettelegging
for god helse i barnehagen og refleksjon rundt tilretteleggingen og
helseforholdene. Barnehagen har en juridisk forpliktelse til å være
helsefremmende for barn, og slikt sett må helse og pedagogikk (didaktikk) ses i
sammenheng med hverandre. Barnehagen er forpliktet til å være helsefremmende
for alle barn, også de barna man må
ta spesielle hensyn til i matveien. I barnehagen vil man møte barn med ulike
allergier og intoleranser man må ta hensyn til og som man må ta med i
betraktning når man lager og tilbereder eller bestiller mat og måltider. Cøliaki er en av disse.
Cøliaki (glutenallergi) er en kronisk betennelse i
tynntarmen. Når en person med cøliaki får i seg gluten vil tarmtottene i
tynntarmen slites ned slik at de ikke får tatt til seg nødvendige
næringsstoffer. Mange barnehageansatte har lite kunnskap om denne sykdommen, og
dersom man får en barn på sin avdeling med cøliaki, bør man benytte seg av
cøliakiforeningens gratiskurs for å tilegne seg mer kunnskap. Man bør også
benytte seg av foreldrene som kjenner barnet og sykdommen best til å lære seg
det nødvendige om barnets tilstand. Selv har jeg hatt cøliaki siden jeg var 12 år og kjenner til hvordan det er å være ”annerledes”. Ennå kan jeg synes at det
er ubehagelig å skulle bry andre med å fortelle at jeg ikke kan spise maten de
har laget eller serverer. Det positive som sykdommen har dratt med seg er
derimot at jeg har blitt en liten ekspert på både mitt eget kosthold og
cøliaki. Jeg har også erfaringer med i hvilke situasjoner det kan være ekstra
kjipt å ha en slik allergi og kan derfor kjenne meg igjen og hjelpe barn som
kanskje har det litt vanskelig.
Under første praksisperiode i utdanningen kom
jeg i en barnehage hvor det var et barn på 4,5 år som hadde cøliaki og stort
sett ikke kunne spise samme lunsj/varmmat som de andre barna. Da barna fikk
ulike frokostblandinger ved kaldmatservering, fikk dette barnet en kjip
(grusom, etter min erfaring) frokostblanding med melk. Jeg så at barnet strevde
med å spise dette og måtte trøste med at ikke jeg heller kunne spise det samme
som de andre. Mange glutenfrie ferdigvarer, slik som frokostblanding, skulle
nesten ikke ha vært lov til å selge; smaken er forferdelig. En løsning jeg har
funnet på frokostblandingproblemet er
å lage en egen blanding bestående av solsikkekjerner, glutenfri havregryn,
linfrø, sesamfrø og eventuelt valnøtter for å søte blandingen. I lengden vil
dette faktisk også være billigere for barnehagen!
Det er viktig å huske på at
det er miljøet rundt som gjør barnet funksjonshemmet. Det er faktisk mulig å
lage glutenfri mat med hele barnegruppen – slik kan man hjelpe det spesifikke
barnet gjennom gruppa. Noe av det viktigste er å finne gode erstatninger og
alternativer på mat.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar