Sirkus og barnefestival - sirkuspedagogikk

Syn på barn og læring vil legge grunnlaget for hvordan du som pedagog tilrettelegger det pedagogiske miljøet rundt barna. Det er derfor viktig å reflektere over dette.

Mitt syn på barn: barn er likeverdige subjekter, de er kroppslige subjekter som uttrykker seg mye og blir kjent med verden gjennom kroppen, barn ER her og nå (human beings), de er utforskende og nysgjerrige vesener fra fødselen av.

Mitt syn på læring: viktig med et oppgaveorientert læringsmiljø (barna bør selv prøve og feile på egenhånd før de får veiledning og hjelp), lek og læring det samme – uten lek ingen læring, medlærende voksne som undrer sammen med barna, utforskning gjennom lek.

Men hvorfor sirkuspedagogikk?

• Sosialt fellesskap
• Felles utgangspunkt for lek
• Humor – det er gøy både for voksne og barn
• Lett å oppnå flyt
• Utfordringer og mestringsopplevelser (både på et indre og et ytre plan)
• Noe for alle – alle kan delta uansett kjønn, funksjonshemninger og kulturell bakgrunn
• Mange fag og temaer kan trekkes inn (estetiske fag, språk og matematikk, fysikk, fysisk fostring, naturfag, helse, sosial kompetanse, barns medvirkning, samarbeid og selvfølgelig pedagogikk – som er en forutsetning for alt arbeid).

I sirkus bruker vi kroppen, og fokus for barnefestivalen vi arrangerte var kroppslig bevegelse – kroppen i lek og læring. Men hva er kropp? En kropp består av mange ulike deler (armer, bein, hjerte osv.), men kroppen er også mer enn det du kan se og måle – kroppen er også det du gjør, tenker og føler og er noe relasjonelt og kontekstuelt. Det er viktig å ha et holistisk (helhetlig) kroppssyn, altså at du ser kropp og sjel – tanker og handling – som en helhet. Dette synet springer ut av Maurice Merleau-Pontys teori om at barn er sin kropp.

Bilde hentet fra Google 

Barnefestivalen og sirkuset vi arrangerte var virkelig en opplevelse. Vi fant alle sammen noe å bidra med på sirkuset, og noen ble også bedre kjent da de fant at de var opptatt av det samme og ville gjøre det samme på sirkuset. Vi hadde et 3o minutters langt show for en barnegruppe på ca. 40 barn og de så ut til å storkose seg med sirkusforestillingen. Noe som ble tatt opp til diskusjon senere var forskjellen på de voksne i de to barnehagene som var sammen med oss; de voksne i den ene barnehagen viste lite entusiasme og hadde generelt sett en dårlig holdning til hele opplegget da de nesten ikke klappet og stort sett så ned i mobiltelefonene sine – noe som påvirket barna. De voksne i den andre barnehagen var stikk motsatt; barnegruppen fra denne barnehagen så ut til å bli påvirket positivt av at de voksne der var så engasjerte – barna ble nemlig også engasjerte! Slik fikk vi da sett hvor mye våre holdninger påvirker barna. Sirkusaktivitetene vi hadde sammen med barna etter forestillingen var også veldig gøy – voksne som barn lekte, hoppet og rokket til vi gikk tom for tid. Fysikkdelen helt i slutten av dagen hvor vi gjorde fysikkforsøk og fysikktriks med barna var også veldig givende – vi så at det handlet mer om å være der og leke og utforske sammen med barna heller enn hva det var vi gjorde. Alt i alt en fin opplevelse som står som inspirasjon for senere sirkusarbeid i barnehagen.